Undersøkelse viser at det vil bli negative virkninger for kollektivtrafikken dersom andre kjøretøy slipper til i kollektivfeltene.
Prosjektet Registrering av trafikk i kollektivfelt er gjennomført i regi av PROSAM med Statens vegvesen Vegdirektoratet som oppdragsgiver.
Om – hvor - når
Målet med prosjektet har vært å øke kunnskapen om trafikk i kollektivfelt gjennom registreringer på utvalgte steder i Oslo og Trondheim. Prosjektet skal synliggjøre om, hvor og når trafikken i kollektivfeltene er av et slikt omfang at framkommeligheten for kollektivtrafikken er i fare.
Problemstillingen er knyttet opp mot at andre kjøretøytyper enn kollektivtrafikk også har tillatelse til å kjøre i kollektivfeltene.
Ett av forholdene prosjektet ønsket å se på var hvilken innvirkning økt antall av andre kjøretøy i kollektivfeltene kan få på framkommeligheten for kollektivtrafikken.
Negativ virkning
Funnene i prosjektet viser at avviklingskapasiteten særlig i sentrumsnære kollektivfelt er relativt følsom for påvirkninger, spesielt på steder der annen trafikk blandes inn i kollektivstrømmen. Dette er typisk for punkter i nettverket der busser må stanse eller redusere hastigheten mye. Også kryssende trafikk av biler eller fotgjengere har tilsvarende effekter på avviklingen.
Sentrumsnære kollektivfelt der slike situasjoner forekommer hyppig, har relativt begrenset ekstrakapasitet i dagens situasjon, og det anbefales ikke å gjøre endringer som bringer andre kjøretøygrupper eller transportformål inn i feltene.
Økt kjøreadgang for andre vil dermed raskt få en negativ virkning for busser i kollektivfelt.
Kapasitetsreduksjon
Når det gjelder elbiler forekommer ikke disse i slike volumer i dagens situasjon at de bidrar til å hindre bussavviklingen, men dersom elbil-andelen blir hva prognosene for det neste tiåret antyder (noen kilder sier 10 prosent av bilparken i 2020), vil det med høy sannsynlighet medvirke til betydelig kapasitetsreduksjon i kollektivfeltene, særlig ved rushtidsavvikling.