Torsdag 22. januar startet forhandlingene om en ny avtale om Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen). Trepartsavtalen mellom regjeringa og partene i arbeidslivet gikk ut ved nyttår, men er forlenget til 1. mars da en ny avtale må være på plass. Mange er spente på resultatet. 

Stadig vanskeligere
Forretningsfører Kjell Dyngeland (bildet til høyre) i Vestnorsk Transportarbeiderforening opplever at de siste månedenes debatt om sjukefravær og sjukelønn har ført til en enda vanskeligere situasjon for de som er sjuke og har behov for en god ordning. 

- IA-avtalen praktiseres av mange arbeidsgivere som en eksluderende arbeidslivsavtale. Suksess-kriterie nummer én i mange bedrifter er lavt sjukefravær. Mange bedriftsledere blir målt etter hvor høyt sjukefraværet er og dermed blir presset hardt på de ansatte, sier han. 

- Det sterke fokuset på sjukefraværsstatistikken fører til krisemaksimering. På tv, radio og i andre media kan vi se, høre og lese om dårlig moral og unnfallende leger hver eneste dag. Resultatet blir et ensidig økt press på de sjuke, mener Dyngeland. 

Han merker at situasjonen i mange bedrifter stadig blir vanskeligere. 

- Bedrifter bruker bedriftshelsetjenesten til å kvitte seg med folk, og bedriftshelsetjenesten lar seg bruke. Den blir et ensidig redskap for arbeidsgiverne som er deres kunder. Bedriftshelsetjenesten fungerer i dag ikke som et redskap til å skape bedre helse og et tryggere arbeidsmiljø, sier han. 

Bestillingsverk
Kjell Dyngeland forteller at han konkret har sett mange saker der bestillingsverk har vært hans første tanke. Han vil derfor ha en debatt om bedriftshelsetjenesten og organiseringen av den. 

- Kundeforholdet mellom bedrift og bedriftshelsetjeneste må bort, mener han. 

Dyngeland synes også det er uheldig at Nav fungerer dårlig. I en situasjon der presset mot dem som virkelig har behov for at noen viser omsorg og støtte, er Nav fraværende. Han har en oppfordring til tillitsvalgte. 

- Ut fra min erfaring med oppfølging av sjukefravær i bedriftene, vil jeg på det sterkeste oppfordre tillitsvalgte om at de aldri slipper et medlem alene i oppfølgingsmøter med bedriften, bedriftshelsetjenesten eller Nav. Referater fra slike møter kan bli veldig vanskelige å leve med i senere rettssaker om usaklig oppsigelse, sier Dyngeland. 

Mennesker – ikke maskiner
Monica Johansen (bildet til høyre), som er leder i Østfold Transportarbeiderforening, mener mistenkeliggjøringen av arbeidsmoralen er tullete og er uten hold i virkeligheten. 

- Jeg mener at et velferdssamfunn som vårt med god folkehelse skal og må ha et sjukefravær på linje med det vi har i dag. Vi er mennesker, ikke maskiner, sier hun. 

- Sjukelønnsordningen gir oss mulighet vår til å ivareta vår egen helse. Noen yrkesgrupper en mer utsatt for fysiske belastninger og temperatursvingninger. Dette fører helt klart til forskjeller i sjukefraværet, fastslår hun. 

Johansen mener et inkluderende arbeidsliv nødvendigvis må gi sjukefravær, fordi det skal være plass til både gamle og unge, med alt det innebærer av helseforskjeller. 

- Det virker ikke som alle har forstått dette. IA-avtalen skal ikke brukes som legalisert verktøy for å presse alle med helseproblemer ut av arbeidslivet, sier Monica Johansen, som har lang erfaring som avisbud. 

- Sjukefraværet for lavt
Leder av NTFs landsutvalg i Bring Logistics, Svein Thomassen (bildet til høyre), minner om at det er høyresida, NHO og arbeidsgiverne som står i spissen for angrepene på sjukelønnsordningen og sjuke arbeidsfolk. 

- Jeg mener faktisk at sjukefraværet er for lavt, det burde vært høyere. I beste fall er sjukefraværet akkurat der det skal være. Sjukefravær er et speilbilde på hvordan arbeidsmiljøet på arbeidsplassen er. Presset og brutaliseringen i arbeidslivet bare øker og øker. Det er dette vi må sette søkelyset på, sier Thomassen. 

Han vil ha bort det ensidige fokuset på sjukefraværet og gjerne diskutere årsakene til at folk er sjuke. 

- Hva med organiseringen på bedriften? Og hva med kravet om å innfri urealistiske og stramme budsjettmål? Grådige eiere krever stadig økt avkastning, og stadig oftere brukes ubekvemme og helseskadelige arbeidstidsordninger. Det er klart folk blir sjuke av å løpe stadig fortere på alle døgnets tider, framholder Svein Thomassen. 

Han mener fagbevegelsen rett og slett må avvise alle angrep på sjukelønnsordningen og tiltak for å presse folk ytterligere. 

- Økt press på arbeidsfolk nå er som å piske en utslitt hest. Vi må holde fast ved troen på at et bedre arbeidsmiljø er mulig, og gjennom det bedre helsen til arbeidsfolk. En blir ikke mindre sjuk av at det blir innført karensdager eller andre sanksjoner. Man blir i alle fall ikke friskere av å bli tvunget tilbake på jobb, snarere tvert i mot, sier klubblederen. 

Ingen svekkelser
Roger Haagensen (bildet til høyre), leder i Hålogaland Transportarbeiderforening, mener også at det er for lite fokus på grunnene til sjukefravær. 

- Sjukefraværsdebatten føres på gale premisser. Noen vil ha bort sjukelønnsordningen og bruker hva det måtte være av argumenter for å få til målet sitt, sier Haagensen. 

Han etterlyser en debatt om hva som blir gjort på arbeidsplassene for å legge forholdene bedre til rette slik at sjukefraværet blir mindre. 

- Det må være dårlig ledelse på mange arbeidsplasser. På tross av dette viser statistikken at utgiftene til sjukefravær ikke har økt i forhold til BNP. Folk vil nemlig jobbe her i landet, og det er bedre at de som har behov for noen sjukedager tar det enn at de blir uføretrygdet. 

Roger Haagensen mener fagbevegelsen ikke må akseptere noen svekkelser av sjukelønnsordningen. 

- Vi bor i et særdeles produktivt land, med høy grad av sysselsetting. Det har sin pris at vi er mange i arbeid her i landet. Og det er ikke mening i at vi skal få en dårligere sjukelønnsordning fordi det har blitt tøffere på arbeidsplassene, sier transportarbeiderlederen i Hålogaland.