– Kolleger over hele landet følger nøye med. Folk er parat til å gå til støtteaksjoner om det blir noe tull. Jeg frykter at det vil ende i kaos, fordi lite tyder på at HCS er i stand til å løfte oppgaven. 

Det sier Ole ”Skrald” Rasmussen som i 30 år har vært skraldemand i Gladsaxe nord for København. De siste 8 årene har han dessuten representert Socialdemokraterne i bystyret, der han ble gjenvalgt ved kommunevalget i november. 

Anspent tid
Tilnavnet har han gjort seg fortjent til, fordi han gjerne er den som står fram og uttaler seg på kollegenes vegne, når gemyttene kommer i kok på grunn av arbeidsforhold som ikke er i orden. 

– Jeg har vel fått rollen som den som tør. Jeg har en arbeidsgiver som viser forståelse og aldri har truet med å svarteliste meg. Når det oppstår problemer et sted og kollegene kontakter landsklubben, lyder svaret gjerne: ”Ring til Ole Skrald, han er ikke redd for å si tingene som de er”, forteller han. 

Den nåværende, temmelig anspente situasjonen har bakgrunn i fjorårets konflikt som endte med at HCS i oktober sparket alle sine 55 ansatte som stod for søppeltømmingen i fem københavnske forstadskommuner. Kommunene valgte på sin side å suspendere HCS, mens søppeldyngene vokste i gatene. 

Tøff tid
Flere steder i landet kom det til sympatikonflikter. De 55 hadde nedlagt arbeidet i flere omganger, i protest mot urimelige arbeidsforhold og at firmaet nektet å anerkjenne den valgte fellestillitsmannen. 

Han heter Ronnie Larsen (bildet til høyre) og erkjenner at tidspunktet ikke var det best tenkelige å få sparken på: Ledigheten har økt eksplosivt i Danmark det siste året på grunn av den økonomiske krisa. Dessuten går det hardnakkede rykter om at HCS har sørget for å få de oppsagte svartelistet. 

– Vi 55 har drevet litt fra hverandre, så jeg har ikke fullt styr på hva folk driver med. Jeg vet om under 10 som helt sikkert har fått arbeid, resten er vel i samme situasjon som meg, nemlig arbeidsløse – eller på rekreasjon som jeg pleier å si. Det har vært en tøff tid økonomisk for mange. Dommen i arbeidsretten betød gjennomsnittlig 4000 kroner i bot til hver, i tillegg til at vi fikk tre ukers karantene fra dagpenger etter dommen. 

Ronnie Larsen forteller at maks fem av kollegene er tilbake i HCS, der de først har vært nødt til å skrive under på at arbeidsforholdene i bedriften er i orden og at arbeidsmiljøet er godt. 

– HCS har hyret et konsulentfirma til å ”undersøke” tingene. På denne måten prøver HCS å vaske hender og forsvare overfor kommunene at suspensjonen blir opphevet. Uten den nåværende økonomiske krisa ville de aldri ha sluppet av sted med noe slikt. I en desperat økonomisk situasjon er det jo forståelig at noen er nødt til å være seg selv nærmest. 

Mistet tilliten
Ifølge Ronnie Larsen og flere andre kilder er en av tingene folkene skal innrømme, at konflikten ble plantet utenfra, gjennom Ole Skrald og folk fra det halvkommunale R98 som i dag står for 100 prosent av søppelkjøringen i København. Ole Skrald kjenner godt til dette: 

– Det er selvsagt noe tøv. Konflikten var helt reell og skyldtes at HCS hadde opptrådt svinsk som arbeidsgiver. Alle har mistet tilliten til dem, og det er vanskelig å forestille seg at de vil være i stand til å skaffe nok egnede folk til å starte opp igjen på en seriøs måte 1. februar, og oppfylle en rekke krav som de ikke kunne oppfylle i fjor. Jeg er også skeptisk, når de angivelig skal gi folkene de overtar fra R 98 1. mars samme lønns- og arbeidsforhold som de har i dag. 

I følge Palle Nissen, fellestillitsvalgt i R 98, foregår det for øyeblikket innviklede forhandlinger omkring overtakelsen 1. mars i København. 

– Det diskuteres arbeidsklær, garderober, fordeling av distrikter osv., med en masse finurligheter som skal avklares. Neste anbud, for ytterligere 50 prosent av driften, finner sted 29. mars. HCS har tenkt å by, og har i den anledningen skiftet logo, som om det skulle hjelpe på omdømmet deres. Tenk at de tør, tenk at kommunen tør samarbeide med dem, sier han. 

Uavklart
Noe har imidlertid skjedd de siste månedene. Fagbevegelsen støttet de røde partiene i valgkampen opp til kommunevalget i november, i alle storbyene og en rekke mindre kommuner, med den såkalte Trondheims-modellen som forbilde. Nå krever fagbevegelsen valuta for støtten, med tariffmessige forhold når kommunene inngår kontrakter, og slutt på privatisering for privatiseringens skyld. 

Flere kilder forteller om uformelle møter og forhandlinger omkring opprettelsen av et felleskommunalt søppelfirma for de fem kommunene der HCS har kontrakten. Situasjonen er fortsatt helt uavklart, blant annet fordi HCS har uoppsigelige kontrakter – som det imidlertid kan bli vanskelig for HCS selv å oppfylle.
– Om det ender med et felleskommunalt selskap, er resultatet større og viktigere enn det vi kjempet for, konstaterer Ronnie Larsen. 

Mer lydhøre
Palle Nissen forteller at klubben i R 98 skal møtes med Københavns nye miljø- og teknikk-byråd, SFeren Bo Asmus Kjeldgaard 4. februar. Klubben har krevd at kommunen skal oppgi den planlagte konkurranseutsettingen, og viser blant annet til at kommunen selv hadde det billigste budet da HCS i sin tid fikk anbud på de 25 prosentene. Palle Nissen vet ikke om kommunen selv har tenkt å legge inn bud 29. mars. 

Peter Kay Mortensen (bildet til høyre), formann i LO Storkøbenhavn, forteller at det holder på å utvikle seg en helt annen stemning mellom Københavns kommune og fagbevegelsen enn før. 

– Der de tidligere ofte mest var forbannet på oss, er de blitt mye mer lydhøre, når det gjelder å diskutere hva kommunen selv kan i konkurranse med private selskaper. Og vi hører tilsvarende fra andre kommuner. Mye av diskusjonen går på tekniske og juridiske aspekter rundt EU-regler og lengden på eksisterende kontrakter. Men etter valget er det skjedd ting i København som ville vært utenkelige for bare ett år siden. For eksempel når det gjelder tariffmessige vilkår ved bygge- og anleggsoppgaver, og å kontraktfeste at private firmaer forplikter seg til å ta lærlinger når de får kommunale oppgaver, sier Peter Kay Mortensen.