1. Norsk økonomi
Som følge av finanskrisa har arbeidsledigheten økt, men den er lav sammenliknet med andre land. Regjeringens tiltak og investeringer for å sikre full sysselsetting har virket, men denne politikken kan likevel ikke motvirke at enkelte bransjer opplever en internasjonal etterspørselkrise som også rammer deler av den norske industrien.

Arbeidsløsheten i Norge er på ca. 3 %, og det foreventes ikke en vesentlig økning av arbeidsløsheten kort sikt. Den norske staten går med rekordoverskudd på grunn av økte oljeinntekter og har derved en økonomisk frihet til å motarbeide arbeidsledighet ved å foreta investeringer og utbygging av samfunnets infrastruktur. På lengre sikt vil det være mangel på arbeidskraft i enkelte næringer i Norge.

Inflasjonen er fortsatt lav, men både rentene og boligprisene er på vei opp. Dette rammer mange familier med boliggjeld og ikke minst ungdom i etableringsfasen.

2. Sosial dumping
Én av de store utfordringene på arbeidsmarkedet er økt sosial dumping på grunn av arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene i Øst-Europa. Stadig flere bedrifter lar seg friste av billigere arbeidskraft. Dette gjelder også service- og transportbedrifter, som i økende grad ansetter utenlandske arbeidstakere på vilkår som ligger langt under minstenivået i tariffavtalene.

Innenfor godstransportsektoren på vei overtar Østeuropeiske selskap en økende andel av import- og eksporttransporten til/fra Norge på et lønnsnivå langt under den norske tariffavtalens vilkår. Mange av disse selskapene er datterbedrifter av norske selskap som er etablert i den hensikt å benytte østeuropeiske sjåfører på østeuropeisk lønn både i internasjonal og nasjonal transport. Også adgangen til cabotagetransport innen EU/EØS-området vil presse det norske lønnsnivået.

De nye cabotagereglene gjelder ikke for persontransport, men bussbransjen er også utsatt for utenlandsk konkurranse på innenlands persontransport. Det må derfor innføres regler som regulerer og begrenser dette.

Innenfor noen få sektorer er tariffavtalen allmenngjort. Dette har så langt ikke vært aktuelt i samferdselssektoren. Viktige tiltak som kan motvirke sosial dumping uten at tariffavtalen allmenngjøres, er at tillitsvalgte får innsynsrett i arbeidsforhold og arbeidsavtaler, at det blir gjennomført flere kontroller av veitransporten og at det etableres et styrket regelverk for inn- og utleie av arbeidskraft. Systemet med solidaransvar må også gjøres gjeldende utenfor tariffområder som er allmenngjort. 

3. Ansettelses- og arbeidsvilkår
I Norge er nesten 10 prosent av alle arbeidstakere midlertidig ansatt og 27 prosent deltidsansatt Disse ansettelsesformene svekker de ansattes rettigheter. Arbeidet med å sikre flere faste heltidsstillinger må fortsette.

En økende grad av arbeidet innenfor forbundets tariffområder skjer utenfor normalarbeidsdagen (kl. 0700 – 1700). Ved slik arbeidstid må kompensasjonsordningene sikres og forbedres.

4. Lavlønn
Flertallet av Norsk Transportarbeiderforbunds medlemmer arbeider innenfor lavlønnsyrker, og har langt under gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. På tross av at lavlønnsgruppene har blitt prioritert ved flere tariffoppgjør, har det vært liten eller ingen positiv utvikling i deres relative nivå. Tvert i mot har både industriarbeideren tapt i nivå i forhold til andre grupper og ikke minst de lavlønte vært lønnstapere de seinere år.

De siste 5 år har industriarbeideren hatt en gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,4 prosent, mens ansatte i finanssektoren i samme periode har hatt en gjennomsnittlig lønnsvekst på 6,3 prosent. I perioden 1997 til 2007 hadde den tidelen av arbeidstakerne med lavest inntekt en årslønnsvekst på kr. 67 600,- (43,5 prosent), men den tidelen med høyest inntekt hadde en årslønnsvekst på kr. 310 300,- (70,9 prosent).

De lavtlønte må prioriteres ved dette tariffoppgjøret og få tillegg som bidrar til utjamning og som virkeliggjør en mer solidarisk lønnsutvikling.

5. Lederlønn
De moderate tariffoppgjørene de siste årene har forutsatt at alle grupper skulle vise moderasjon. Slik har det ikke blitt. Tvert i mot har næringslivets eiere og ledere benyttet vår moderasjon til å berike seg selv. Dette viser at det er mer å hente også for vanlige lønnsmottakere ved tariffoppgjørene.

6. Ny tariffavtale for lang- og nærtransport av gods
Som følge av at det er etablert en bransjeavtale for bussektoren og at derved bussektoren fases ut av tariffavtalen for transportselskaper i Norge, må det etableres en egen avtale for lang- og nærtransport av gods.

I tariffperioden 2008- 2010 har et partsammensatt utvalg gjennomgått gjeldende tariffavtale og utarbeidet et grunnlag for en ny avtale som kun omfatter godstransport.

Det er en prioritert oppgave i tariffrevisjonen 2010 å få etablert en ny bransjeavtale for godstransport med NHO/Transportbedriftenes Landsforening og Norges LastebileierForbund.

7. Bransjeavtale buss
I bussnæringen har partene klart å bli enige om en ny tariffavtale for hele bransjen (Bussbransjeavtalen = BBA), som vil heve lønnsnivået til et nivå mer på linje med industrien. Formelt sett er det fortsatt én tariffavtale i TL-området og én tariffavtale i Spekter-området, men disse er tilnærmet likelydende. BBA skal bidra til kompetansehevning, vekst i kollektivtrafikken og økt status slik at bransjen bedre skal kunne konkurrere om arbeidskraft. 

En forutsetning for å lykkes med dette arbeidet er at det gjennomsnittlige lønnsnivået i BBA holdes på nivå med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Etterslepet for tariffperioden må tas igjen i 2010, og det må sikres at nivået opprettholdes i årene framover.

Det er også viktig at forskjellen mellom ny og gammel avtale ikke øker.

8. Havneavtalene
Tariffavtalene for losse- og lastearbeiderne i havnene er normallønnsavtaler og har bare blitt regulert med de sentrale tarifftilleggene og de garantitillegg som er gitt innenfor speditørområdet. Logistikk- og Terminalindustriens Landsforening (LTL) har avvist å gi regulering i henhold til overenskomstens sikringsbestemmelse. Denne bestemmelsen skal sikre at ansatte innen losse- og lastesektoren i havnene får en lønnsregulering i samsvar med lønnsglidningen i industrien.

Denne utviklingen har medført en betydelig dårligere lønnsutvikling enn andre grupper og grunnlønnen for losse- og lastearbeidere ligger fast på 85 prosent av gjennomsnittslønnen i speditørbransjen, dvs. under 85 prosent av industriarbeiderlønn.

Tariffoppgjøret 2010 må sikre både en reell grunnlønns- og reallønnsvekst for losse- og lastearbeidere.

9. Andre tariffområder i Norsk Transportarbeiderforbund
De fleste tariffavtalene utenfor bussområdet er minstelønnsavtaler, men det er i liten grad gitt lokale tillegg. Derfor har disse tariffområdene hatt en dårligere grunnlønnsutvikling enn både industrisektoren og andre bransjer de senere år.

Statistisk ligger lønnsnivået i flere av forbundets tariffavtaler i nærheten av lønnsnivået i industrien, men årsaken til dette er en utstrakt bruk av ubekvem arbeidstid som skift-, natt og helgearbeid innenfor disse tariffområdene.

Det er nødvendig å sikre et betydelig løft av minstelønnssatsene og derved sikre et løft for de som er har den laveste lønnen. Samtidig må det gis generelle tillegg som sikrer en reallønnsvekst for alle.

10. Oppgjørsform
Tariffoppgjøret i 2010 bør gjennomføres som et forbundsvist oppgjør som sikrer nødvendige endringer i tariffavtalene, reallønnsforbedring og lavlønnstillegg som fører til utjevning av lønn mellom yrkesgrupper og sikrer vesentlig forbedringer for de lavest lønte. 
-----

Tariffpolitisk uttalelse vedtatt på NTFs landsmøte i Tromsø 7.-10. juni 2009:

Norge er fortsatt et klassesamfunn hvor muligheter, penger og makt er skjevt fordelt. Næringslivstopper og andre representanter for overklassen har beriket seg selv gjennom skyhøye lederlønninger, bonusordninger, opsjoner og fallskjermer. Grådighetskulturen har tatt helt av og må bekjempes.

Gjennom en solidarisk tariffpolitikk som kan bidra til å heve de lavtlønte og føre til utjamning mellom kvinne- og mannslønninger, gjennom et bedre organisert arbeidsliv, mer samfunnsmessig styring, en mer rettferdig skattepolitikk og mer bedriftsdemokrati ønsker Norsk Transportarbeiderforbund å redusere lønnsforskjellene i Norge og skape et mer rettferdig samfunn. Samtidig må arbeidsløsheten bekjempes gjennom en målrettet motkonjunkturpolitikk.

Vi er stolte av de resultater som arbeiderbevegelsen har tilkjempet seg gjennom årtier. Men vi er sinte over grådighetskulturens framvekst i Norge, og på de mange som talt så lenge og så varmt om at kapitalkreftene ikke bør styres. Vi er utålmodige, og krever forandringer!

Tariffpolitikken er et viktig verktøy i arbeidet for mindre forskjeller og et mer rettferdig samfunn. For å nå våre mål, er det helt nødvendig at de sentrale tariffoppgjørenes betydning styrkes. Utviklingen med at stadig mer av lønnsutviklingen har blitt flyttet ned på bedriftsnivå, har bidratt til større lønnsforskjeller i Norge. De kollektive, landsomfattende tariffavtalene må styrkes.

Samtidig har vi en stor utfordring i å skolere og hjelpe flere arbeidsplassklubber til å hente ut lokale tillegg der tariffavtalene åpner for dette. Viktigst er likevel de sentrale tilleggene.

Oppgjørsformen er et hensiktsmessighetsspørsmål, og er avhengig av hvilke overordna mål som foreligger foran et hovedoppgjør. Norsk Transportarbeiderforbund har som oftest vært tjent med forbundsvise oppgjør, fordi dette gir oss best muligheter til å ivareta alle medlemsgrupper. Store velferdsreformer ivaretas best gjennom samordna oppgjør hvor hele LO-kollektivet setter inn sin slagkraft.

Norsk Transportarbeiderforbund ønsker å verve mange nye medlemmer og øke organisasjonsgraden innenfor våre organisasjonsområder. Dette vil gi oss økt styrke til å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsbetingelser.

• Mange av våre medlemmer er lavtlønte. Det er behov for store lavlønnstillegg i årene framover og en betydelig heving av minstelønnssatsene.
• Bussbransjeavtalene må holde nivået i forhold til industriarbeiderlønn.
• • Garantiordningene må bedres. Vi trenger garantiordninger i alle avtaler.
• • Mange flere medlemmer må verves, organisasjonsgraden må opp og gratispassasjerene bekjempes.

Et menneskelig arbeidsliv
Et arbeidsliv hvor alle har hele og faste jobber med gode og trygge arbeidsforhold og hvor tariffavtalen fastsetter lønnsbetingelsene, er forutsetningen for et godt og rikt samfunn. En sterk fagbevegelse, gode lover og regler og kompromissløs kamp mot sosial dumping og andre former for utnytting av arbeidstakere, er viktige forutsetninger for et slikt samfunn. Nettopp derfor må det slås hardere ned på sosial dumping.

Økt press i arbeidslivet fører til økt sykefravær og flere uføretrygdede. Arbeidstilsynet må styrkes, både som kontrollorgan og veiledningsorgan, og få et bredere mandat, som gir rett til å gjennomføre en full organisasjonsgjennomgang på arbeidsplassene når det finner det påkrevd.

Norsk Transportarbeiderforbund støtter kravet om strengere bestemmelser for nedbemanning, nedleggelser og virksomhetsoverdragelser. Arbeidstakernes rettigheter må styrkes ved outsourcing, bruk av kontraktører og ved oppsplitting av selskaper. For å styrke arbeidstakernes rettigheter og sikre seriøsitet i bedriftene er det nødvendig med en kritisk gjennomgang av regelverket for inn- og utleie av arbeidskraft.

Full lønn under sykdom er et viktig velferdsgode. Sykelønnsordningen må forsvares.

Franchiseordninger bidrar ofte til å undergrave arbeidstakernes rettigheter. Norsk Transportarbeiderforbund støtter kravet om at franchisegiver skal ha solidaransvar, og dermed stå ansvarlig for at det betales tariffestet lønn og at lovverket etterleves.